Etter at Varlam Aravidze — tidligere ordfører og hensynsløs diktator — dør, blir liket hans gjentatte ganger gravd opp og lagt igjen i hagen til familiens hjem. Denne merkelige trassthandlingen åpner en gjemt historie om forfølgelse, frykt og medskyldighet.

Filmens politiske kraft understrekes av dens uvanlige visuelle språk. Varlam er en grotesk sammensmelting av Beria, Stalin, Hitler og Mussolini. Filmens drømmeaktige sekvenser, surrealistiske billedstrøm, teatralske stemning og mørke humor tilbyr en tilgjengelig inngang til å konfrontere et så enormt historisk traume, og omformer det til en levende og kompleks allegori om makt og statlig vold. Som en av de første filmene som direkte tok for seg Stalin-epokens redsler, ble Repentance forbudt etter at den var ferdigstilt i 1984. Heldigvis, med den løsere sensuren under glasnost-perioden, ble filmen til slutt sluppet fri, og den fikk sitt internasjonale gjennombrudd i Cannes i 1987, hvor den vant både Juryens spesielle storpris og FIPRESCI-prisen.

Repentance er den avsluttende filmen i Tengiz Abuladzes såkalte «sannhetstrilogi», etter Bønnen (1967) og Ønsketreet (1976). Idéen til Repentance dukket først opp nesten tjue år før filmens utgivelse. Etter en alvorlig bilulykke i 1978 gikk Abuladze gjennom en dyp personlig og kunstnerisk krise, ledsaget av en økende følelse av at han hadde noe av overordentlig betydning å si. Det var da idéen til Repentance begynte å ta konkret form. Filmen skulle til slutt bli regissørens siste verk.

ENG

A masterful, nightmarish anti-totalitarian fable and one of the most acclaimed Georgian films of all time

After the death of Varlam Aravidze, a former mayor and ruthless dictator, his body is repeatedly dug up and left in the garden of his family home. The strange act of defiance opens a buried history of persecution, fear, and complicity.

The film’s political force is matched by its unusual visual language. Varlam is a grotesque composite of Beria, Stalin, Hitler, and Mussolini. The film’s strange dreamlike sequences, surreal swirl of images, theatrical atmosphere, and dark humour provide an accessible way of confronting such a vast historical trauma, transforming it into a vivid and complex allegory of power and state violence. One of the first films to directly address the terrors of the Stalin era, Repentance was banned after its completion in 1984. Luckily, with the loosening of censorship during the Glasnost period, it was finally released and became an international breakthrough at Cannes in 1987, where it won both the Jury's Special Grand Prix and the FIPRESCI Prize.

Repentance is the final film in Tengiz Abuladze’s so-called “Trilogy of Truth,” following The Plea (1967) and The Wishing Tree (1976). The idea for Repentance had first appeared nearly twenty years before the film’s release. After a serious car accident in 1978, Abuladze went through a profound personal and artistic crisis, accompanied by a growing sense that he had something of extraordinary importance to say. It was then that the idea for Repentance began to take concrete form. The film would ultimately become the director’s final work.