DESTRUCTIVE, IRRESISTIBLE, REPRESSED...

Siden begynnelsen av 1900-tallet har film utviklet seg i et intellektuelt klima stadig mer preget av psykoanalysen. På 1960-tallet beveget psykoanalysen seg utover klassisk freudiansk teori og inn i en bredere kulturell sfære, i tettere dialog med filosofi, politikk og kunst. Samtidig ble verden rystet av seksualrevolusjonen og en grunnleggende kritikk av tradisjonelle samfunnsinstitusjoner.

Ut av denne spenningen vokste det fram en dristig auteurfilm – både i form og innhold – som hensynsløst kastet seg ut i menneskets underbevissthet. Filmskapere undersøkte seksualdrift, fortrengning, selvdestruktive impulser og identitetens skjørhet, samtidig som de utfordret stabiliteten i moralske og sosiale normer. I disse filmene blir kroppen ofte en kilde til konflikt, og begjæret framstår som en destruktiv kraft – noe som i prinsippet ikke kan tilfredsstilles.

Som en del av vår satsing på analogfilm i mars og april vises alle forestillingene i denne serien på 35mm.

ENG

Since the early twentieth century, cinema has developed within an intellectual climate increasingly influenced by psychoanalysis. In the 1960s, psychoanalysis moved beyond classical Freudianism and entered wider cultural circulation, engaging more actively with philosophy, politics, and art. At the same time, the world was shaken by the sexual revolution and a critique of traditional social institutions.

From this tension emerged a bold auteur cinema — daring in both form and content — that plunged mercilessly into the human unconscious. Filmmakers uncompromisingly explored sexuality, repressed desires, self-destructive impulses, and the fragility of identity, while questioning the stability of moral and social norms. In these films, the body often becomes a source of conflict, and desire appears as a destructive force — something that cannot, in principle, be satisfied.

As part of our focus on analog film in March and April, all screenings in this series will be presented on 35mm prints.