MALCOLM X

I de fleste historiebøker gitt til norske elever så er Martin Luther King Jr. den rasjonelle, pasifistiske, og snille siden av borgerrettighetsbevegelsen; den siden som fikk resultater. Malcolm X (Denzel Washington), var den hatefulle siden, knust av sin egen radikalitet. Vanligvis så er det en liten oppgave der man blir spurt om å sammenlikne dem, og hvilket av deres metoder var “best”. Med hvordan de to mennene ble framstilt, så var det som å diskutere fordeler og ulemper ved Chernobyl.

Spike Lee lukker ørene sine for alt støyet, og gir oss et ærlig bilde av mannen, Malcolm. Filmen bruker sine 202 minutter med spilletid (som flyr forbi med en utrolig fart) på å flette sammen Malcolms personlige liv med hans ideologiske utviklinger. Det er få, muligens ingen, skuespillere som kan oppnå det Denzel Washington oppnådde her, i kanskje hans beste rolle i en lang karriere. Ernest Dickersons fotografi hever filmen opp til sin status som en av de man må se på lerret.

Hvorfor valgte jeg denne filmen?

Et bedre spørsmål er hvorfor i helvete Spike Lee og Denzel Washington ikke vant Oscar for denne filmen? Hvorfor i helvete Ernest Dickerson og Spike Lee ikke var nominert engang? Al Pacino og hans “Hoo-ah!” var bedre enn dette? Hæ? - Magnus O., HUFF styremedlem

Tekstene til filmene som vises i temaserien HUFF er skrevet av de unge kuratorene som utgjør styret i HUFF.