DIVIDED HEAVEN

Tysklands deling, og særlig Berlinmuren, var et tilbakevendende motiv i vestlige filmer under den kalde krigen, fra spenningsfylte fluktfortellinger til spionklassikere hvis bilder fortsatt preger populærkulturen i dag. Langt mindre kjent er det at disse temaene også ble filmatisert på den andre siden av jernteppet, med et påfallende annerledes perspektiv og en helt egen følsomhet. Etter en innledende periode der østtysk film i stor grad søkte å legitimere den offisielle politikken, vendte man i økende grad blikket mot de personlige omkostningene ved tvungen atskillelse — en utvikling som fant sitt fremste uttrykk i Divided Heaven fra 1964. Filmen er basert på Christa Wolfs bestselgende roman (hun var også medforfatter av manuset) og benytter en estetisk dristig, assosiativ fortellerteknikk, og gir et intimt og nyansert innblikk i den tyske delingen — sett gjennom historien om Rita.

Etter et sammenbrudd vender Rita tilbake til barndomslandsbyen sin i 1961. Mens hun er på bedringens vei, minnes hun de siste to årene: kjærligheten til kjemikeren Manfred, ti år eldre enn henne; hvordan hans entusiasme for den nye kjemiske prosessen han utviklet, vendte til bitter skuffelse da myndighetene avviste den; og hvordan han flyktet til Vest-Berlin bare noen få uker før Muren ble bygget, i håp om at hun skulle følge etter.

English:

The division of Germany, and particularly the Berlin Wall, was a recurring motif in Western Cold War-era cinema, from tense escape thrillers to spy classics whose imagery still shapes popular culture today. Far less remembered is that these same themes were also explored on the other side of the Iron Curtain, with a strikingly different perspective and sensibility. After an early period in which East German cinema largely sought to validate official policy, it increasingly turned its gaze toward the personal costs of forced separation — a development that found its finest expression in 1964's Divided Heaven. Adapted from Christa Wolf's best-selling novel (she also co-wrote the screenplay) and told through an aesthetically daring, stream-of-consciousness narrative, the film offers an intimate, nuanced portrait of the German division — seen through the story of Rita.

After a breakdown, Rita returns to her childhood village in 1961. As she recovers, she remembers the past two years: her love for the chemist Manfred, ten years her senior; how his enthusiasm about his new chemical process turned to bitter disappointment in the face of official rejection; and how he escaped to West Berlin a few weeks before the Wall was built, hoping that she would follow him.