CITY LIGHTS

Albert Einstein skulle ha grått av latter under verdenspremieren på Charlie Chaplins City Lights i Los Angeles i 1931. Beskrevet av Chaplin selv som "en komedie-romance i pantomime," har denne vinnende blandingen av slapstick, følelser og samfunnskritikk Chaplins elskede Lille Landstryker som forelsker seg i en blind blomsterpike. Når han oppdager at synet hennes kan gjenopprettes gjennom dyr kirurgi, går han til ekstraordinære lengder for å skaffe de nødvendige pengene, inkludert en komisk illgjort opptreden som bokser. Hun på sin side tror hennes usette velgjører er en kjekk millionær. En synkronisert musikk og komiske lydeffekter var Chaplins eneste innrømmelser til den nye lydfilmtiden; filmen har ikke et eneste ord med snakket dialog. James Agee kalte den berømte sluttscenen "filmhistoriens høyeste øyeblikk." Orson Welles utnevnte City Lights som sin favorittfilm.